Hjelpeløse folk
Det er så mange hjelpeløse mennesker i verden nå til dags at jeg ikke kan annet enn å le. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at folk er dumme som brød (selv om det nok ofte er tilfellet...), men samfunet nå til dags syr så mange puter under armene til dem at de glemmer å bruke nøtta når det butter imot.
Ta svingdøren her på Moa Rutebilstasjon hvor jeg tilbringer en time hver dag (ikke frivillig må vite) mens jeg venter på bussen. For ti minutter siden gikk det et par ungutter igjennom, hvorav den første fikk det for seg at det måtte være moro å trykke på nødstoppen slik at døren stoppet og effektivt fanget gutt nr 2 inne mellom dørene.
Joda, det var moro :) De lo og jeg humret for meg selv mens gutt nr 2 dyttet døren forran seg til han kom seg ut. Så gikk de videre og jeg ble sittende igjen å se på det som så utspilte seg. Person på person gikk enten i døren med et smell, dyttet den halveis og sto så som noen sauer midt inni når de oppdaget at den ikke gikk av seg selv eller de virret forvirret rundt innenfor ute av stand til å skjønne hvordan de skulle komme seg ut til bussen.
Ingen av disse klarte å se døren med skiltet merket "EXIT" rett ved siden av svingdøren. Ei heller så de nødstoppknappen, som det jo bare er å trekke rett ut igjen for å starte døren.
Folk er vant til å få ting gjort for dem. De har glemt hvordan man tenker eller finner ut ting på egen hånd! Dette er bare ett av mange eksempel jeg har sett, og jeg må si jeg rett og slett bekymrer meg for kommende generasjoner. For visst noe så enkelt kan stoppe oss, ja da er det ikke mye håp...

07. oktober, 2010
Jeg elsker generalisering. Og det å generalisere rundt temaet hvor dumme mennesker er i offentlige sammenhenger (som er alle steder utenfor sitt eget hjem) er fantastisk morsomt.
01. desember, 2010
Fantastisk observert. Jeg har faktisk tenkt på akkurat det samme.
Vi har en brødskjæremaskin på jobben. På den er det stor rød knapp som det står «STOPP» på. Altså en nødstopp.
Rett som det er observerer jeg at mennesker putter brødet nedi maskina og trykker på nødstoppen. De tror det starter hele greia.
Så begynner de febrilsk å lukke igjen lukket og ingenting skjer. Så kommer de illsinte bort til meg og kjefter meg huden full for at brødskjæremaskina er ødelagt.
Jeg smiler et falskt smil, følger dem bort, drar ut nødstoppknappen og Voila! Ser man det!