Heavy Metal Jesus Heavy Metal, Thunder Strikin’ Jesus!

6mai/120

Hvem er du?

Tenkte jeg skulle fortelle kortversjonen av grunnen til at Storefrøkna er kommet på sykehuset i helga. Noen ganger er ikke 140 tegn nok...

For å gjøre en lang historie kort så fikk frøkna omgangssyke natt til fredag og kastet opp helt til lørdags morgen.

Så kom feberen og hun ble mer og mer fjern. Ville ikke snakke eller svare på tiltale eller instruksjoner. Husket heller ikke hvor hun var eller hvem vi var. Feks kunne hun erindre etter en stund og litt hjelp at jeg var pappa, men ikke hva jeg het. Hadde veldig høy feber (40 +). Så etter to legevaktbesøk ble vi sendt til sykehuset. De tok flere blodprøver og en spinalveskeprøve, og gav henne en del medisin. Frøkna var for det meste inn og ut av drømmeland, og når hun var våken bare stirret hun framfor seg uten å reagere på noe. Det eneste som kunne fremprovosere en slags reaksjon var sprøytestikk eller om vi kløp henne. Da kunne hun si nei. Før hun igjen ble "borte".

Sånn gikk tiden og jeg satt ved sengen hennes og holdt henne i hånden mens hun sov og jeg slumret.

Kl fire i natt ble jeg vekt av at hun pirket i meg og lurte på når vi skulle dra hjem :-)

Vi er enda på sykehuset og blir her til mandag mens hun utredes for å forsøke å forstå hva som skjedde. Nå snakker hun og er som normal, om enn noe slapp og trett. Har ligget i sengen og lekt med den digitale skjermen de har her, det er det eneste hun orker. Drikker, men orker ikke spise enda. Håper det ordner seg i morgen.

Nå kjenner jeg at jeg er mektig sliten av alt og veldig ødelagt og ryggen av ei natt i en stol, så nå er det på tide med litt sårt tiltrengt søvn. Peace out.

Kommentarer (0) Trackbacks (0)

Ingen kommentarer ennå.


Leave a comment

(required)

Ingen trackbacks ennå.