Jeg sto og skulle smøre frokost til frøkna (6) og tenkte jeg skulle sjekke med fruen om hun og syntes det var greit hun fikk siste rest av sjokoladepålegget (egentlig ikke lov med sånt pålegg i ukedagene ;).

Så jeg spør på engelsk og sier da "chocolate pålegg" siden jeg ikke kom på hva det heter. Gjett hvem som gliste fra øre til øre? Jo, frøkna! Hersens Handy Manny på Playhouse Disney!

Vi må rett og slett lære oss spansk tror jeg...

Ta svingdøren her på Moa Rutebilstasjon hvor jeg tilbringer en time hver dag (ikke frivillig må vite) mens jeg venter på bussen. For ti minutter siden gikk det et par ungutter igjennom, hvorav den første fikk det for seg at det måtte være moro å trykke på nødstoppen slik at døren stoppet og effektivt fanget gutt nr 2 inne mellom dørene.

Joda, det var moro :) De lo og jeg humret for meg selv mens gutt nr 2 dyttet døren forran seg til han kom seg ut. Så gikk de videre og jeg ble sittende igjen å se på det som så utspilte seg. Person på person gikk enten i døren med et smell, dyttet den halveis og sto så som noen sauer midt inni når de oppdaget at den ikke gikk av seg selv eller de virret forvirret rundt innenfor ute av stand til å skjønne hvordan de skulle komme seg ut til bussen.

Ingen av disse klarte å se døren med skiltet merket "EXIT" rett ved siden av svingdøren. Ei heller så de nødstoppknappen, som det jo bare er å trekke rett ut igjen for å starte døren.

Folk er vant til å få ting gjort for dem. De har glemt hvordan man tenker eller finner ut ting på egen hånd! Dette er bare ett av mange eksempel jeg har sett, og jeg må si jeg rett og slett bekymrer meg for kommende generasjoner. For visst noe så enkelt kan stoppe oss, ja da er det ikke mye håp...

Dagen startet, som seg hør og bør, med togvandring. Nurket var en smule oppgitt over at ingen ble med på hurraropene hennes, og jeg må faktisk si meg enig. Visst man som barnehage øver inn hurrarop og sanger med ungene i uker før 17 mai så bør man jaggu være med å synge og rope de i toget også. Ikke en eneste voksen dro igang noe "Hurra, hurra, hurra!" med barna. Skuffende. Men jeg og nurket tok grep og gaulet i av full hals. Uten at noen tok hintet. Jaja, vi prøvde i alle fall.

Så endte vi da opp på skolen som man alltid gjør. Her var det kaker og pølser og brus i overflod. Og is, man må absolutt ikke glemme isen. Samma om det var ganske kaldt og rått, og litt regn, is skulle hun ha. Basta :) Hva kan man gjøre da? Slike smil gjør en mann myk ;)

Så ble det leker og en tur inn på "Filmrommet" hvor de viste "Min Bror Bjørnen 2". Den står nå på ønskelisten til både far og nurk siden vi ikke fikk sett den ferdig.

Nå høres det kanskje ut som om mor ikke var med på turen, men jeg kan fortelle at det var hun og hun hadde det meget koselig hun og. Bare så det er avklart :)

Senere ble det mer kaker med familien hjemme hos oss og så ble dagen avsluttet med nasjonaldagsfeiring på bedehuset i nabobygda. Og her vil jeg bringe på banen et spørsmål jeg har lurt på en stund; hva i alle dager er det med eldre folk og salmesynging? Man MÅ ikke absolutt bruke vibrato hele tiden. Jeeez! Utrolig irriterende å høre på. Driver meg fra vettet...

Så etter alt for masse kaker og godt mat endte vi dagen godt henslengt på sofaen, mens nurket lå oppe i sengen sin og sov, med et stort smil om munnen :)

Rett og slett "good times", på tross av været. Hva mer kan man forlange?

Man kan si mye rart om fenomenet "matforgiftning", men effektivt er det i alle fall. Fra inntak til resultat tok det en knapp halvtime. Den som hadde vært like effektiv i det virkelige liv? Da hadde verden vært mye bedre.

Vel vel. Dette var ikke så veldig spennende for almenheten kan jeg tenke meg, men det var en sjanse for meg å teste ut BlogPress for iPhone. Og å forsøke å legge meg til vanen å blogge når jeg har et ledig øyeblikk :)

Cyah!

Våknet med et rykk og så panisk på vekkerklokken. Rettere sagt, så panisk etter vekkerklokken, da den ikke var på sin faste plass.

Meg: Gjesp. Grynt. Hvor er den hersens klokken da?!... *panisk stemme*
Kona: ...Hold tåta. Vil sove!
Meg: Men hva i alle..? Hva gjør klokka på gulvet, UTEN BATTERI?! Hva er klokka skatt?
Kona: *fomler etter mobilen* ...halv dyv...
Meg: Hva? Halv syv (skulle våknet 05:25)! Jeeez!
Kona: ...zzzZzzZzzzz...

I og for seg ikke noen kjempekrise siden det går en buss til 07:10, men den følelsen ødelegger alt. Og for å legge kirsebæret på toppen så presterer jeg å dælje tåa i dørstokken på badet så det kunne høres helt til Ålesund sentrum.

Og etter en ganske så forsinket vask og frokost (det tok sin tid å få sagt hva jeg syntes om den forbaskede dørstokken, det hjalp ikke tidsbudsjettet akkurat...) så kom jeg på at nurket hadde jo lekt "gjemme sjørøverskatten" i går. MED LOMMEBOKA MI! *total panikk*

Så etter 10 minutter med leting og grynting fikk jeg den gleden av å beinfly på glattisen (behøver jeg fortelle om tryninga midt i bakken? nei, det sier seg vel selv...) og kjenne gleden av å hive seg inn i bussen idet dørene lukket seg. Bare for å oppdage at bussen var stappfull, kald og uten seter som kunne bikkes bakover.

Jeg tror slike morgener best avsluttes med utrykket "FML"! Jepp, det kan da ikke bli verre nå?

FML!

Ikke nok med at vi har vasket huset fra topp til tå, men vi bestemte oss for å flytte vårt soverom tvers over gangen sånn ca kl 23 i går kveld. Kanskje ikke det beste tidspunktet å omøblere på, midt i julestria, men det ble veldig bra. Nå ligger vi på lesida av huset og kan endelig ha vinduet åpent selv om det er ruskevær. Ventilasjon er det og på dette rommet, så jeg sover ekstremt mye bedre enn før. Beviset er jo at jeg sitter og skriver dette på bussen på denne normalt sett ugudelige tiden ;)

Ellers har helgen vært ganske "monoton". Det har liksom gått i det samme. Men vi har koset oss selv om det har vært mye å gjøre. Helgens beste øyeblikk var definitivt da vi våknet søndags morgen av at Nurket lå og sang "Nå har vi vaska gølvet og vi har børi ved..." for full hals i sengen sin. Aldri har jeg smilt så bredt idet jeg vippet mitt stive legme ut fra den varme plassen under dynen min som den morgenen. Beste måten å våkne på, noensinne! :)

Dagens musikktips er Russell Crowe & The Ordinary Fear of God med "Testify", fra albumet "My Hand My Heart". Et album som er vanskelig å finne på CD, men du kan kjøpe det på iTunes for en billig penge. Anbefales. Låten er i alle fall perfekt for å holde varmen i -5 mens du venter på bussen. Lurer på om jeg er kjent som den "dansende gærningen ved busstoppen" der jeg bor? Hehe. Cheers!

Peace Out!

Småtrøtt og med lett subbende gange åpner jeg ytterdøra for å begynne zombievandringen mot bussholdeplassen. Jeg hiver på meg jakken og labber ut, med hjernen fremdeles halveis i drømmeland. Sakte, men sikkert, begynner den å registrere omgivelsene og plutselig slår realiteten inn og jeg våkner med et lite hyl!

Uæææ! Fyttekatta!

Minus 5 grader! Med en hastighet selv Supermann ville misunt meg ble jakke byttet ut med vinterfrakk, skjerf og hansker før vi fortsatte subbingen mot bussholdeplassen i et litt høyere tempo.

Det burde være forbudt å dra på jobb så tidlig når det er såpass kaldt. Spesielt når man skal jobbe utendørs, ved sjøkanten, hele forbanna dagen...

Du hellige dykker, dette blir en kald dag!

Og her har vi hovedpoenget med mitt lille innlegg. For jeg er bare nødt til å tipse dere om tidenes beste coverlåt! Jeg har faktisk sjeldent hørt en så god coverversjon av en låt som Katzenjammers framførelse av "Land of Confusion". Låten er opprinnelig framført av Genesis, men denne versjonen er vel så bra. Man blir rett og slett happy av å høre på! Jeg står her på busstoppen og smådanser mens jeg synger med. Hadde det vært andre folk her nå så tipper jeg de hadde ringt etter menn i hvite frakker. Men jeg gir blanke! Sjekk ut låta selv, og dans med :) Det er herlig!

Den kan også lastes ned fra NRK Popsalongens sider her :)

Så her satt jeg altså. Sliten og lei etter en lang arbeidsdag, med ikke verdens lengste lunte, og klar for en god halvtime med nedstressing på bussen. Jeg forsøkte å overhøre hylingen, men jeg kunne like gjerne forsøkt å slukke en brann ved å spytte på den...

Jeg fant fram boken min, men hvem kan konsentrere seg med et slikt spetakkel? Så jeg fant fram øreklaffofonene og satte på Muse i passende øredøvende volum.

Ahh! Nirvana! Endelig kunne jeg lese boken min. Men etter noen minutter ble jeg igjen forstyrret. For jeg kunne se at gutten fremdeles hylte. Han likte rett og slett ikke å ta buss. Og det var jo mange passasjerer som ikke hadde annet valg enn å høre på vrælinga. Faren satt i setet bak og så absolutt ikke ut som han hadde noen planer om å hjelpe den stakkars moren der han satt bak avisen.

Så jeg begynte å rote rundt i bagen min for å se om det fantes noe av intresse for en liten gutt. Noe som kunne roe han ned.

(her vil kanskje noen stoppe opp og si at mannfolk med vesker er femi. Vel, dette er da altså en BAG! Så hold tåta og les videre)

Min bag har en tendens til å bli ganske full av blader etter hvert, siden jeg er såpass glad i å lese, og heldigvis hadde jeg enda Donaldbladet jeg kjøpte dagen før (kjøper vanligvis ikke Donald, men dette hadde en debuterende norsk forfatter).

Så jeg tusler bort og gir bladet til gutten, og det blir stille på sekundet!

Lykken i mors ansikt, for ikke å snakke om det unisone gledesukket som gled gjennom bussen, var vel verdt de 30 kronene bladet kostet. Akkurat der fikk jeg nok heltepoeng og go' karma for hele det neste året :)

Det skal så lite til vet du.

Det er i hverfall inntrykket man får om man skal gå etter tidligere generasjoners rettningslinjer.

Så la oss da ta dette punktvis:
- famillie, check
- trygg og stabil jobb, check
- slått meg til ro, check
- ansvarsfull, check
- voksen? Aldri!!

Er det en ting jeg nekter å bli, så er det voksen. Som en på jobben en dag sa til meg; " du er en forvokst unge du". Og jeg personlig synes det er positivt. Du er ikke voksen før du tør å være barnslig, det er en av mine livsfilosofier.

Hvorfor skal man bli "voksen"? Hvorfor skal man nekte seg de barnslige gleder og tankebaner? Hvorfor ikke heller omfavne barnet i seg? La deg selv rive med. Bli overentusiastisk. Smil. Le. Finn på ablegøyer. Og sist, men ikke minst, ikke ta deg selv så himla alvorlig! Le av deg selv minst en gang om dagen. Le av dine egne skavanker og gjør narr av deg selv.

Kort og godt, forsøk å ha et lystigt og sorgløst liv. Det meste ordner seg på et vis. Ingen grunn til å tenke og bekymre seg for masse.

Nå ble dette innlegget litt vel "tenketank"-aktig, men dere tar vel poenget? Det er jo grenser for hvor mye man orker redigere (spes når man taster ivei etterhvert som ting faller en i hodet) på iPhonen.

Håper dette kan innspisere flere til å omfavne barnet i seg selv :)

Store, barnslige klemmer til dere alle sammen!