Heavy Metal Jesus Heavy Metal, Thunder Strikin’ Jesus!

11des/091

Det er den tiden igjen

Sitter her på jobben og venter på at julebordet skal begynne. Det er det kjipe med å jobbe langt hjemmefra og ikke ha lappen. Ikke alltid bussene passer så sabla godt kan man si. Men heldigvis har de dusj her på bruket, så man kan da i alle fall få vekk "selvdødgrevlingpåsyvendedagen"-lukta før festlighetene begynner :)

Og mens jeg satt her og sullet forran jobbpc'n så tenkte jeg at jo, nå er tiden for et gjensyn med med en god gammel klassiker. For i de siste årene har ikke akkurat Norge, og da spesiellt Midt-Norge, vært velsignet med så veldig til "julevær" akkurat. Det er slutt på tiden da man kunne få julestemning av å se på de hvite snøfillene som dekket hele verden i et mykt og fint snøteppe. Nå er det grått og trist, og ofte særdeles vått...

Så man henter heller julestemmningen fra gode gamle minner. Og hva passer vel da bedre enn et gjennsyn med vår alles kjære "Snømannen"? Eller "The Snowman" som orginaltittelen lyder. Det setter i alle fall meg i julestemning momentant :) Enjoy:

 

Eller hva med "Tre nøtter til Askepott"? Det bringer jo tilbake de rette minnene. Den kan man forresten få kjøpt på DVD. Anbefales! Her er i alle fall et lite klipp:

Med merkelappene: , 1 kommentar
8nov/092

“He’s becoming a man!”

Jokes.com
Gabriel Iglesias - Kids Discovering Late Night TV
comedians.comedycentral.com
Joke of the Day Stand-Up Comedy Free Online Games

Gabriel Iglesias er tidenes beste stand-up komiker! Sitter her og ler så jeg griner!

Kategoriset under: Bla-Bla 2 Kommentarer
5nov/091

Den gamle fiskerhytta

Den gamle fiskerhytta til min morfar, helt selvbygd. Og i bruk den dag i dag.

Den gamle fiskerhytta til min morfar, helt selvbygd. Og i bruk den dag i dag.

Enda ett bilde fra ferieturen min i sommer. Dette er den gamle fiskerhytta som min morfar bygde sammen med kompisene sine da jeg var liten gutt. Min morfar var en ekte "fluefiskersjel". Han elsket friluftslivet og han elsket å fiske i elva om sommeren. Jeg har mange minner om han der han kommer hjem tidlig på morgenen etter å ha fisket hele natten, med et smil om munnen, og en eller to store laks i neven. Han var en stor, barsk mann, men med et hjerte av gull. Og det er slik jeg husker han.

Nede på stuen henger et gammelt sort-hvit bilde som jeg fikk av min mor for noen år siden. Det viser min morfar med stanga i den ene handa og en diger laks i den andre. Med et stort smil om munnen. På kjøkkenet henger et annet bilde, det er tatt bare noen måneder før han døde etter en kort, men intenst kamp mot demens. Det er i farger og det viser en solskinnsdag ved sjøen, og min morfar. Fremdeles med et smil om munnen.

Jeg savner deg morfar, håper du har det bra der du er nå. Håper fisket er godt.

4nov/093

Å ringe hjem, retrostyle!

Slik ringte man hjem i gamle dager :)

Slik ringte man hjem i gamle dager :)

Jeg satt og sorterte feriebilder i går, og kom over dette bilder fra Maihaugen. Jeg tør faktisk vedde på at mange av dagens unge vil se på bildet og lure på hva i alle dager det der er. Vel, det er en telefonkiosk. Man putter på penger og kan snakke i så og så mange minutter. Du vet, for bare noen få tiår siden så fantes det nemlig ikke mobiltelefoner. Da dro man bare innom venner uten å ringe først. Man skrev brev og man snakkes sammen på gaten. Tenk det du!

15okt/096

Det skal så lite til

I går opplevde jeg noe av det mest irrittende som finnes her på Guds grønne jord. Nemlig hylende, skrikende småbarn på bussen! Ingenting slår frykten for å være innesperret i en buss/et fly/en bil med en skrikende miniutgave av arten homo sapiens, som atpåtill har volumknappen permanent fastlåst på "Are You Nuts?!"...

Så her satt jeg altså. Sliten og lei etter en lang arbeidsdag, med ikke verdens lengste lunte, og klar for en god halvtime med nedstressing på bussen. Jeg forsøkte å overhøre hylingen, men jeg kunne like gjerne forsøkt å slukke en brann ved å spytte på den...

Jeg fant fram boken min, men hvem kan konsentrere seg med et slikt spetakkel? Så jeg fant fram øreklaffofonene og satte på Muse i passende øredøvende volum.

Ahh! Nirvana! Endelig kunne jeg lese boken min. Men etter noen minutter ble jeg igjen forstyrret. For jeg kunne se at gutten fremdeles hylte. Han likte rett og slett ikke å ta buss. Og det var jo mange passasjerer som ikke hadde annet valg enn å høre på vrælinga. Faren satt i setet bak og så absolutt ikke ut som han hadde noen planer om å hjelpe den stakkars moren der han satt bak avisen.

Så jeg begynte å rote rundt i bagen min for å se om det fantes noe av intresse for en liten gutt. Noe som kunne roe han ned.

(her vil kanskje noen stoppe opp og si at mannfolk med vesker er femi. Vel, dette er da altså en BAG! Så hold tåta og les videre)

Min bag har en tendens til å bli ganske full av blader etter hvert, siden jeg er såpass glad i å lese, og heldigvis hadde jeg enda Donaldbladet jeg kjøpte dagen før (kjøper vanligvis ikke Donald, men dette hadde en debuterende norsk forfatter).

Så jeg tusler bort og gir bladet til gutten, og det blir stille på sekundet!

Lykken i mors ansikt, for ikke å snakke om det unisone gledesukket som gled gjennom bussen, var vel verdt de 30 kronene bladet kostet. Akkurat der fikk jeg nok heltepoeng og go' karma for hele det neste året :)

Det skal så lite til vet du.

27aug/091

Voksen? Jeg? Ha!

Så, for de som ikke følger meg på Twitter.com og ikke har fått det med seg, så fylte jeg da altså 30 år for litt siden. Den 26 juli for å være helt nøyaktig. Og hva skal man si i en sådan anledning? Det er liksom implisert at når man er kommet så langt i livet så skal man være en voksen og ansvarsfull mann. Man skal ha familie, en trygg og stabil jobb og man skal ha slått seg til ro. Ikke mer uaktsomt og ansvarsløs oppførsel.

Det er i hverfall inntrykket man får om man skal gå etter tidligere generasjoners rettningslinjer.

Så la oss da ta dette punktvis:
- famillie, check
- trygg og stabil jobb, check
- slått meg til ro, check
- ansvarsfull, check
- voksen? Aldri!!

Er det en ting jeg nekter å bli, så er det voksen. Som en på jobben en dag sa til meg; " du er en forvokst unge du". Og jeg personlig synes det er positivt. Du er ikke voksen før du tør å være barnslig, det er en av mine livsfilosofier.

Hvorfor skal man bli "voksen"? Hvorfor skal man nekte seg de barnslige gleder og tankebaner? Hvorfor ikke heller omfavne barnet i seg? La deg selv rive med. Bli overentusiastisk. Smil. Le. Finn på ablegøyer. Og sist, men ikke minst, ikke ta deg selv så himla alvorlig! Le av deg selv minst en gang om dagen. Le av dine egne skavanker og gjør narr av deg selv.

Kort og godt, forsøk å ha et lystigt og sorgløst liv. Det meste ordner seg på et vis. Ingen grunn til å tenke og bekymre seg for masse.

Nå ble dette innlegget litt vel "tenketank"-aktig, men dere tar vel poenget? Det er jo grenser for hvor mye man orker redigere (spes når man taster ivei etterhvert som ting faller en i hodet) på iPhonen.

Håper dette kan innspisere flere til å omfavne barnet i seg selv :)

Store, barnslige klemmer til dere alle sammen!

Med merkelappene: , , , 1 kommentar