Den gamle fiskerhytta

Den gamle fiskerhytta til min morfar, helt selvbygd. Og i bruk den dag i dag.
Enda ett bilde fra ferieturen min i sommer. Dette er den gamle fiskerhytta som min morfar bygde sammen med kompisene sine da jeg var liten gutt. Min morfar var en ekte "fluefiskersjel". Han elsket friluftslivet og han elsket å fiske i elva om sommeren. Jeg har mange minner om han der han kommer hjem tidlig på morgenen etter å ha fisket hele natten, med et smil om munnen, og en eller to store laks i neven. Han var en stor, barsk mann, men med et hjerte av gull. Og det er slik jeg husker han.
Nede på stuen henger et gammelt sort-hvit bilde som jeg fikk av min mor for noen år siden. Det viser min morfar med stanga i den ene handa og en diger laks i den andre. Med et stort smil om munnen. På kjøkkenet henger et annet bilde, det er tatt bare noen måneder før han døde etter en kort, men intenst kamp mot demens. Det er i farger og det viser en solskinnsdag ved sjøen, og min morfar. Fremdeles med et smil om munnen.
Jeg savner deg morfar, håper du har det bra der du er nå. Håper fisket er godt.
Å ringe hjem, retrostyle!

Slik ringte man hjem i gamle dager :)
Jeg satt og sorterte feriebilder i går, og kom over dette bilder fra Maihaugen. Jeg tør faktisk vedde på at mange av dagens unge vil se på bildet og lure på hva i alle dager det der er. Vel, det er en telefonkiosk. Man putter på penger og kan snakke i så og så mange minutter. Du vet, for bare noen få tiår siden så fantes det nemlig ikke mobiltelefoner. Da dro man bare innom venner uten å ringe først. Man skrev brev og man snakkes sammen på gaten. Tenk det du!
Vi begynner i det små
Da var den første treningsturen utført. 2-3 km i lett kjapp gange. Tidsforbruk ca 20 min. Dette høres kanskje utrolig dårlig ut, men det var godt gjort med tanke på den tilstanden jeg er i i dag.
La oss bare si det slik at 1 times pause iløpet av en 11 timers biltur ikke var det smarteste jeg noensinne har utsatt ryggen min for. Men vi er ved godt mot og satser på at et par tre gåturer sørger for at den kommer i gjenge igjen og lar meg nyte påskeferien her i Halden til det fulle :)
Mest utrolig er det jo at lille nurket på 3 år ikke klaget i det hele tatt på bilturen i går. Eneste klagingen vi hørte var når vi stoppet bilen. Da klaget hun på at det var bortkastet tid å stå i ro...hehe.
Bildet er for øvrig tatt av min svoger, som var guide på turen.

