Våknet med et rykk og så panisk på vekkerklokken. Rettere sagt, så panisk etter vekkerklokken, da den ikke var på sin faste plass.

Meg: Gjesp. Grynt. Hvor er den hersens klokken da?!... *panisk stemme*
Kona: ...Hold tåta. Vil sove!
Meg: Men hva i alle..? Hva gjør klokka på gulvet, UTEN BATTERI?! Hva er klokka skatt?
Kona: *fomler etter mobilen* ...halv dyv...
Meg: Hva? Halv syv (skulle våknet 05:25)! Jeeez!
Kona: ...zzzZzzZzzzz...

I og for seg ikke noen kjempekrise siden det går en buss til 07:10, men den følelsen ødelegger alt. Og for å legge kirsebæret på toppen så presterer jeg å dælje tåa i dørstokken på badet så det kunne høres helt til Ålesund sentrum.

Og etter en ganske så forsinket vask og frokost (det tok sin tid å få sagt hva jeg syntes om den forbaskede dørstokken, det hjalp ikke tidsbudsjettet akkurat...) så kom jeg på at nurket hadde jo lekt "gjemme sjørøverskatten" i går. MED LOMMEBOKA MI! *total panikk*

Så etter 10 minutter med leting og grynting fikk jeg den gleden av å beinfly på glattisen (behøver jeg fortelle om tryninga midt i bakken? nei, det sier seg vel selv...) og kjenne gleden av å hive seg inn i bussen idet dørene lukket seg. Bare for å oppdage at bussen var stappfull, kald og uten seter som kunne bikkes bakover.

Jeg tror slike morgener best avsluttes med utrykket "FML"! Jepp, det kan da ikke bli verre nå?

FML!