Heavy Metal Jesus Heavy Metal, Thunder Strikin’ Jesus!

Jo større de er, jo hardere faller de

Dette begynnte som en meget god dag. Nurket våknet i ni tiden og vi tuslet ned mens mor fikk sove videre. Det er forresten fast rutine i helgene. Men videre med historien...

Annenhver søndag er det søndagskole for nurket, og idag var en slik dag. Så vi koste oss med frokost og begynnte så smått å gjøre oss klare til å gå. Det er et lite stykke til bedehuset, så vi bruker å ta vogna for letthets skyld. Den står i kjelleren...

Det er mulig noen nå begynner å ane enden på visa her ;-)

Etter å ha plassert nurket i vogna, og vi alle er ferdig påkledt kommer jeg på oppmøtekortet som henger rett ved kjellerdøra. Så jeg løper opp trappa, henter kortet, tar tre trinn ned og der henger skoen seg fast i disse fordømte antisklilistene som ikke sitter skikkelig fast. Og jeg tar tidenes svalestup mot betongen...

Heldigvis klarte jeg å ta meg for ved å slenge armene opp i skråtaket så istedet for å lande på trynet i ei diger hylle fylt med steiner (en annen historie...) så lander jeg på knærne med en smell. Så her sitter jeg da, med to hovne knær, ømme skinnlegger, strekk i ryggen, øm skulder og et par finsko hvorav kun en har såle... den andre henger nemlig å dingler etter hælen tre trinn fra toppen av kjellertrappa!